Slik kategoriseres bakker

Når man skal vurdere og sammenligne stiginger i sykkelløp er det mange forskjellige tallverdier som inngår. For å gjøre tingene enklere har man laget kategorier som skal skille, alt etter vanskelighetsgrad. Det er fem kategorier, 4, 3, 2, 1 og en "utenfor kategori" - på fransk "Hors Catégori, eller forkortet HC). 

Førstnevnte, kategori 4, er den enkleste form for stigning, mens sistnevnte, kategori HC, den hardeste. Selv om arrangører både i Tour de France og andre sykkelløp bruker disse betegnelsene, så er de ikke helt eksakte, og det er ikke slik at stigningene blir lengre og brattere for hver kategori. Nettstedet danskebjerge.dk har gjort en analyse bygget på data fra rundt 260 stigninger som er gjort i de fire Tourene fra 2006 til og med 2009. Dataene kommer fra Tour de France arrangøren med de muligheter for feil som da foreligger.  Likevel gir analysen snittresultater og skulle dermed gi en bra indikasjon på de ulike begrepene av stigninger.

Her er de forskjellige kategorienes gjennomsnittlige verdier:

Kategori 4:
Lengde: 2,3 km (min.: 0,7 km; maks.: 7,2 km)
Stigning: 4,8 % (min.: 2,7 %; maks.: 7,4 %)

Kategori 3:
Lengde: 4,2 km (min.: 0,8 km; maks.: 11,0 km)
Stigning: 5,4 % (min.: 2,9 %; maks.: 11,1 %) 

Kategori 2:
Lengde: 9,2 km (min.: 4,7 km; maks.: 12,9 km)
Stigning: 5,2 % (min.: 3,7 %; maks.: 7,1 %) 

Kategori 1:
Lengde: 12,8 km (min.: 7,0 km; maks.: 23,2 km)
Stigning: 6,6 % (min.: 5,0 %; maks.: 8,1 %) 

Uten for kategori (HC-Hors Catégorie):
Lengde: 18,8 km (min.: 10,6 km; maks.: 42,8 km)
Stigning: 7,0 % (min.: 4,5 %; maks.: 8,5 %) 

Ser man på disse målingene er det flere ting man kan legge merke til. La oss ta et eksempel med den letteste stigning, kategori 4 med den tyngste, HC. Kategori 4 er kun 2,3 km lang, mens en HC-stigning er 18,8 km i snitt. Maksimum og minimumsverdiene viste enda større avvik.  Mens én kategori 4 stigning kun var 0,7 km lang var den lengste HC-kategori svimlende 42,8 km (en etappe i Pyreneene). Selv den korteste HC-kategorien var mer enn 3 km lengre enn den lengste kategori 4 stigningen.

Ser man på disse målingene er det flere ting man kan legge merke til. La oss ta et eksempel med den letteste stigning, kategori 4 med den tyngste, HC. Kategori 4 er kun 2,3 km lang, mens en HC-stigning er 18,8 i snitt. Maksimum og minimumsverdiene viste enda større avvik.  Mens én enkelt kategori 4 stigning kun var 0,7 km lang var den lengste HC-kategori svimlende 42,8 km (en etappe i Pyreneene). Selv den korteste HC-kategorien var mer enn 3 km lengre enn den lengste kategori 4 stigningen.

Når det gjelder stigningsprosent så er den gjennomsnittlige forskjellen ikke så stor som man kanskje kunne forvente. HC-kategorier stiger gjennomsnittlig med 7%, hvilket er 2,2% mer enn kategori 4, altså ikke så stor forskjell som man kanskje hadde trodd. Et annet paradoks er det at målingene viste at kategori 3 stigning faktisk var brattere enn den antatt tøffere kategori 2 stigningen. Noe av grunnen til dette kan være at en enkelt kategori 3 stigning hadde 11,1% i snitt, mens den maksimale prosenten i kategori 2 var 7,1%.

Et kort sammendrag av analysen viser altså at det ikke er hvor bratt bakkene er som avgjør hvilken kategori de får, mens lengden derimot som har en avgjørende betydning.

Les mer her