Skal du trene eller ta treningsfri?

Magnus Friestad Bjørkavoll-Bergseth syklet tidligere for Sparebanken Vest og har mye erfaring fra landeveissykling. Magnus har også en blogg hvor han blant annet skriver om trening og andre tips til syklister.

Her er et av Magnus’ innlegg:

Hvile eller treningsfri, en umulig oppgave for amatører?

Jeg har lenge påstått og påstår fortsatt at det største skillet mellom amatør og proff er evne og (ikke minst) mulighet til å hvile. Mens en profesjonell får lønn for å trene og hvile, må gjerne en amatør balansere flere ting for å få hjulene til å gå rundt. Det kan være jobb, studier eller annet. En proff kan legge opp dagen slik at den passer til trening (stort sett), mens en amatør må legge opp treningen slik at den kan passe til dagen.

Overkompensasjon

En slik presset hverdag kan føre til at det blir mindre tid til hvile. Ingen kutter ned på trening. Det er ofte greit å presse inn to timer hardt mellom forelesningene, og like enkelt å glemme at man hvile på forelesning eller lesesal ikke er like bra som hvile på sofaen.

Enkel treningslære sier at for å bli bedre må man bryte ned kroppen slik at den kan bygge seg opp sterkere. Denne regenereringen er det man baserer all framgang på. Nettopp at kroppen som et svar på påkjenninger skal bygge seg sterkere enn den var. I lite perspektiv er dette grunnen til at man hviler rett etter trening. I et større perspektiv er det slik man bygger form med harde perioder og roligere perioder. (Formboosten kommer av at kroppen overkompenserer etter en lang periode med hardkjør).

Ta utgangspunkt i utøveren

Når jeg syklet på mitt mest aktive kombinerte jeg studier og sykling på kontinentalnivå. Det sier seg selv at jeg da ikke kan trene like mye som de på laget som ikke studerte. Likevel slet jeg med å få forståelse for dette. Mange jeg møtte hadde gjerne gode råd om hvordan jeg burde trene, men få råd om hvordan jeg burde hvile.

Jeg tror nøkkelen til suksess hverken ligger i mer trening eller mer hvile, men i treningsprogram som tar utgangspunkt i utøveren. Treningsprogram som ikke bare tar høyde for hva man bør trene, men også når og hvordan man bør hvile (det er ikke sikkert at 5 timer pugging på lesesal er hvile selv om kroppen er i ro).

Vil stagnere

For mange er nok dette vanskelig. Dette tror jeg i stor grad skyldes at man i starten av en treningskarriere opplever progresjon uansett hva man trener. Siden man er i ganske dårlig form har det ikke så mye å si om man ligger i rett intensitetssone eller om man trener litt for hardt (hele tiden). Man blir bedre uansett og assosierer dermed fremgang med mer trening. Problemet er at til slutt vil man gjerne stagnere. Mange vil i stedet for å endre treningsprogram bare øke på med mer av det samme. De som blir best forandrer hele tiden på sine program. Man behøver ikke nødvendigvis å hvile mer enn før, men det er viktig å huske at mer trening krever mer hvile.

Ingen svarveier

Min filosofi (tilegnet etter mye feiling selv) er at dersom man skal trene hardt må man også hvile hardt. Mer trening krever mer hvile. Dette er fryktelig lett å si, men ekstremt vanskelig å gjennomføre. Jeg må selv jobbe mye med meg selv for å klare dette. Dette gjelder særlig i perioder der man er småsyk og sliten. Ofte kan det være lurere å kutte helt ut enn å ta seg en tur ut for ikke å miste treningstimer i dagboka.

Dersom man ikke kan hvile skikkelig bør man heller ikke få lov til å trene like hardt. Mange økter kan i perioder erstattes med andre mer effektive økter slik at man får mer tid til hvile og restitusjon. Dette vil være gunstig for studenter i eksamensperioder eller i andre perioder der det ikke er mulig å sette av like mye tid til trening. Det er ingen snarveier til suksess, men det finnes ofte en del veier som kan gi like mye fremgang uten å kreve for mye av restitusjonstiden.

Lykke til med vintertreningen!