Jeg har hatt en del turer til Frankrike og sett noen etapper fra Tour de France, men det var jo et helt år siden forrige gang, og det var derfor med en viss forventning at vi skulle se hva vi fikk med oss av åpningsetappen i årets Tour.

Da vi fikk se hele Tourprogrammet i fjor høst, registrerte vi at Touren skulle starte i det vestlige Frankrike, et område vi ikke har besøkt tidligere, men nå fikk vi altså sjansen. Og det var selvsagt den første etappen med Passage du Gois som var trekkplasteret, og for for å sikre oss at dette var verdt å se i dag, tok vi like godt turen ut også i går kveld for å sjekke forholdene. Og, vi ble ikke skuffet, for det er ganske spektakulært det som skjer der ute.

Varseltrekanten med "Annen fare" var absolutt på sin plass. Foto: Sykkelnytt.no

Le Passage de Gois

Le Passage de Gois ou Gôa er nemlig en naturlig passasje som befinner seg mellom Île de Noirmoutier og Beauvoir-sur-Mer. Passasjen oversvømmes av tidevannet to ganger i døgnet, men på lavvannn kan man fint gå, sykle eller kjøre den rundt 4 kilometer lange strekningen over”sjøen” – som feltet i årets Tour skulle gjøre gjennom en nøytralisert runde i området.

Vi stod tidlig opp, rundt klokken halv sju for å kjøre den times lange bilturen fra Chateau-d’Olonne til Passage de Gois, og vi var fremme før klokken var åtte. Vi var usikre på om dette faktisk var tidlig nok, etter å ha hatt noen dårlige erfaringer tidligere med å ikke beregne god nok tid til å komme seg inn i en Tour-løype.

Noen forøkte å gå på vannet med stort hell. Foto: Sykkelnytt.no

Fortsatt enorm interesse for Touren

Om noen skulle lure på om Tour de France har samme interesse som før, så kan vi bare skrive under på at det så absolutt er tilfelle, faktisk syns vi nesten det er blitt mer og mer sirkus de senere årene. Det ble etter hvert ganske så mange mennesker som ventet på at tidevannet skulle sige tilbake slik at man kunne ta beina fatt og vandre utover på betongblokkene som er langt ned i bunnen. Noen kunne selvsagt ikke vente til alt vannet var borte, og det så nesten religiøst ut der de ”gikk på vannet” en formiddag langs Atlanterhavskysten.

Selv tok vi oss også ut på det tørrlagte ”vannet” og fant en plass sammen med en stadig voksende folkemengde. Som den store fotoentusiasten jeg er, hadde jeg visse forhåpninger om å kunne få ett og annet scoop her ute, men måtte jeg fort innse at det var vanskelig. Hadde helt glemt at det var andre som gjerne også ville ha sine bilder, og med min Canon (140-400mm) trengte jeg noe plass…..men det burde jeg nok skjønt ikke kom til å bli så enkelt…

Dagens beste fangst på "sjøen" ble vår verdensmester, Thor Hushovd .Foto: Sykkelnytt.no

Over på et par minutter

Etter hvert kunne vi høre og se helikopterne, og da vet alle som har vært på sykkelløp med TV-sending at feltet ikke er langt unna. Ut på passasjen bar det med et tettpakket felt som koste seg i finværet denne formiddagen, og solen hadde gjort jobben og sørget for at betongen faktisk var tørr og fin. Jeg hadde håpet på at den regjerende verdensmesteren og noen andre prominente ryttere skulle ligge i front slik at jeg kunne få mine bilder. Skuffende og irriterende oppdaget jeg at rytterne nesten lå på støtfangeren til lederbilen, og da var det ikke mye å se for en som står med zoomen klar.

På få minutter var det hele over, folk tuslet tilbake til sine sykler, biler og campingbiler. Selv hadde jeg til og med fått inn et par skudd på Hushovd og noen til, så litt fangst ble det der ute på sjøen likevel.

Sirkus Tour de France på godt og vondt. Foto: Sykkelnytt.no

Målgangen

Deretter bar det rett tilbake til bilen der vi bestemte oss for å kjøre til målgangen i Les Herbiers. Det tok rundt halvannen times kjøring, men da vi var fremme og startet jakten på det perfekte stedet, ble vi (les jeg) etter hvert mer og mer motløs. For, det viste seg (selvsagt) at mange allerede hadde vært ute fra tidlig av i dag her også, og da vi nærmet oss toppen på Mont des Alouettes skjønte vi at vi ikke kom til å få se noe som helst den siste halvannen kilometeren.

Dermed bar det nedover igjen, og vi fant en “reserveplass” rundt 1,7 kilometer fra mål. Herfra aner man imidlertid ikke hva som skjer i avslutningen, men noen kroner ekstra på mobiltelefonregningen gjorde susen og vi fikk avklart det vi hadde trodd på forhånd – denne avslutningen var som skapt for Philippe Gilbert.

Åpningsdagen av årets Tour de France var over - dagen hadde vært vellykket, selv om det var en tøff etappe også for en Tour-entusiast.