Etiopia har ikke skuffet!
Jeg var klar over at Etiopia var fjelland, men hvem hadde trodd at landskapet kunne endre seg så dramatisk bare ved å krysse grensen. Ikke bare landskapet endret seg. Når man forlater Sudan forlater man også et muslimsk land, og dette merker man. Like over grensen endret by-strukturen seg, folk kler seg mer vestlig, skiltene står på engelsk og det selges øl. Sudan har vært en utrolig opplevelse, men nå står Etiopia for tur.
Av:
Kristian Pletten
Publisert: 2011-03-23 00:00:00
Med fjell, kommer bakker, med bakker kommer slit og med slit kommer utfordringen jeg har betalt mye penger for. Jeg visste det kom, men var jeg egentlig forberedt? Det var mange tanker som surret i hodet i det jeg klatret opp de seige bakkene for å komme opp på det Etiopiske fjellplatået. Vi klatret mellom ett og totusen høydemeter hver dag, så etter kort tid ble man på en måte imun mot bakker. For det hjelper ihvertfall ikke med en dårlig innstilling i det man møter en bakke brattere og lengre enn man noen gang tidligere har sett.
Utrolige uker
Vel oppe på platået på 2000 høydemeter og etter to hviledager i den koselige byen Gonder startet det som skulle vise seg å være noen utrolige uker. Flotte asfaltveier, svinger og kupert terreng med tett skog, store trær og rikt dyre- og fugleliv. Det var ikke unormalt å se aper langs veien eller gribber som sirklet høyt over deg, nesten som om de venter på at du skulle gi opp og dø i de bratte bakkene.
Sheraton
Etter lange og tunge dager unnet jeg meg selv litt ekstra luksus og sjekket inn på Sheraton i Addis Ababa. Frokosten der har et rykte fra tidligere år til å være blant tourens høydepunkter. Dette kan jeg skrive under på. På hviledagen spiste jeg faktisk så mye frokost at jeg ikke hadde plass til verken, lunsj, middag eller kvelds. Ekstra gøy var det når jeg slo på flatskjermen på rommet og det som kommer på er sykkelrittet Tour of Oman. For en gangs skyld kunne jeg sitte å se andre slite på sykkelsetet.
Grand Canyon-kopi
Etiopias høydepunkt var derimot dagen vi måtte krysse The Blue Nile Gorge. Dette er en dyp fjellkløft som Nilen har gravd ut over mange tusen år. Mange sammenligner den med Grand Canyon i USA, som også gir et intrykk om hvor sinnsykt det faktisk er å sykle ned og opp på en dag. Bare for å prøve å forklare det så bruker man en hel time på å renne ned den 20km lange nedstigningen før man bruke mange ganger så lang tid å bestige den tilsvarende stigningen opp til campen som ligger på toppen av kløften.
På vei opp igjen stoppet flere lastebiler og spurte om jeg ikke trengte skyss opp bakken, for de kunne ikke skjønne hvorfor i all verden vi syklet opp når vi kunne kjøre eller ta buss. Å prøve å forklare at vi fra vesten har alt vi trenger, og betaler for å slite oss opp bratte bakker i Afrika for selvrealisering er bortimot umulig. Men det får en til å tenke seg om en ekstra gang.
Etiopia har ikke skuffet!