TEST: Jaeger-Liteseat

Her oppe på berget i nord har vi lange tradisjoner med møbeldesign og –produksjon. Stressless og Tripp-Trappstolen er kanskje de mest kjente eksemplene. På Strømmen, like utenfor Oslo, bor Otto Jæger. Otto har plukket opp de gode norske sittetradisjonene. Men med en vri. Han lager sykkelseter.

Otto Jæger og drømmen som realiseres.
Ikke overraskende ble Otto inspirert en lys sommernatt på sykkeltur nedover Mjøsas bredder. Nærmere bestemt mellom Lillehammer og Eidsvoll i et ikke ukjent sykkelritt som arrangeres omtrent midtsommers hvert år, og som setter store krav til at rytteren har det komfortabelt og bekvemt gjennom det som ellers kan betone seg som et mareritt.  Ideen til Jaeger-Liteseat var unnfanget. Målet var klart. Lav vekt, stilig utseende. Karbon og kompositt. Komfort. Med mest fokus på det siste.

Siden 2008 har han laget ulike prototyper og produksjonsmodeller som har hatt dette felles – de er alle ultralette, komfortfokuserte og designmessig spennende. Aller siste tilskuddet på stammen er Jaeger-Liteseat AllRail Seat. Dette måtte vi jo bare sjekke ut – har Otto lyktes?

AllRail.
AllRail har et noe uvanlig design all den tid seteskinnene (rails-ene) er støpt i en enhet med setet i hele setes lengde. Finishen og design kan tilpasses kundens ønsker og krav, men faste designelementer er 8 mm karbonskinner og en utsparing/forsenkning i sittesenter for å skåne de mykeste av de edle deler. Setet kan også leveres i to bredder, 130 mm (som vi testet) og 145 mm. Begge med samme lengde. I matt sort, diskret og med en lite prangende logo på setets bakkant er det visuelt ikke noe som skriker på oppmerksomhet på sykkelen. Seteskinnene er som sagt 8 mm, noe som kan medføre at det ikke passer med konvensjonelle pinner. Setet krever en vuggeløsning og helst topunkts toppklemmer, noe ikke alle pinner har.

På Ottos hjemmeside kan du selv finne hvilke pinner, vugger og løsninger som passer. Otto selv har forresten tatt konsekvensene av dette og tilbyr vugger tilpasset en del lettvektspinner. Og selvsagt skreddersøm hvis behovet er der.  AllRail er bygget først og fremst for å være sterkt og for å være fleksibelt. Dette skulle borge for komfort og holdbarhet. Setet er merket med vekt. 87,4 gram står det på etiketten på undersiden av sitteflaten. Kontrollveiing på min egen vekt viser 87 gram. Så i kategorien superlett for de aller fleste – i den tyngre enden av skalaen for Otto sine produkter! Så det var ikke med liten iver jeg fikk det ut av esken og på sykkelen. Her skulle det virkelig testes!

I praksis – på tur, i ritt og i bakken!
Ja, du leser riktig. En ufrivillig «kræsjtest» ble det også. Det skal vi komme tilbake til om litt. Først litt om det andre. Komfort er det Otto selv beskriver som hovedmålet med setet. Sammen med styrke. Hva er vel bedre enn å teste komforten på en stokk stiv og racingpreget aluminiumssykkel? Av erfaring vet jeg at dette er en sykkel som ikke er i nærheten av komfortabel på langturer og i rufsete terreng. Utallige timer på denne med et karbonsete og en karbonsetepinne i 27,2 mm, noe som teoretisk skulle gi best mulig optimale komfortvilkår egentlig, har vist at det ettersom timene går forplanter seg slag opp i ryggen ved møte med selv de minste støvkorn i asfalten.

Har skulle Ottos AllRail virkelig få noe å bryne seg på. Første tur, rett etter montering ble en 4 timers seanse. Uten annet enn lett tilpassing av setehøyde og avstand fra styret. På med sykkelbuksen, opp i sadelen med seg. Umiddelbart slår det meg at setet er utrolig fleksibelt. Det fjærer!

Jeg blir litt engstelig for at mine 80 kilo skal brekke seteskinnene tvert av i møtet med neste hull, men det viser seg langt fra å være tilfelle. Otto bygger setet etter rytterens vekt, og så lenge man ikke lyveslanker seg akutt i bestillingstidspunktet, får man det man ber om – styrke og komfort. Fire timer på et nytt sete i en smell, uten annen skruing enn montering, uten antydning til ubehag eller annet negativt på den fronten er første gang jeg har opplevd. Jeg har prøvd mange seter. Mange!

De aller fleste krever litt tilvenning. AllRail? Satt som et skudd! Og la meg legge til dette – setet Otto leverte til meg har en «hengekøyeform», en utforming jeg normalt ikke har kunnet leve med mer enn ti minutter på andre seter jeg har prøvd. Men her var det intet problem. Det aner meg at det har en enkel og logisk grunn: før har jeg hoppet opp og ned i setet, og det er understellet som har måttet tatt seg av fjæring og slagdemping. Med AllRail følger setet med på bevegelser på en helt annen måte, og fjæringen er flyttet fra, unnskyld uttrykket, familiejuvelene og over til setet.

Jeg syklet mange titals timer med setet. Ritt i høy hastighet. Ritt i lav hastighet. Langturer på opptil 6 timer. Intervaller og temporitt som krevde at jeg satt helt annerledes på setet enn ved tursykling. Det spilte ingen rolle hvor på setet jeg befant meg – det var hyperkomfortabelt uansett. Uansett hva man måtte mene om hardskalls karbonseter – AllRail er alt annet enn et hardt hardskalls karbonsete.

Kræsjtest? Jeg nevnte jo det. Håper ikke Otto setter karbonduk og karbonfiber på tvers i halsen når han leser dette. Men ja, det fikk seg en kræsjtest. Ikke med vilje. Og ikke sånn der seriøs massevelt med ryttere, sykler, kroppsdeler og karbonfliser i en salig røre. Men et typisk «hverdagskræsj». Sykkelen bare stod der, og plutselig hadde vinden tatt tak i den og den deiste i bakken. «Å fillern!», tenker jeg og tør nesten ikke bøye meg ned for å undersøke skadene. Har setet blitt ødelagt? Sakte retter jeg opp sykkelen, undersøker seteskinner og skall. Oi. Alt like helt. Joda, noen få skrammer i klarlakken, men ingen tegn til noe trøbbel med skinner eller struktur for øvrig. Joda, setet er bare 87 gram, men det ser ut til å tåle også slag det ikke nødvendigvis er konstruert for å tåle. Kudos, Otto. Kudos!

Ulemper?
Så – er det bare fryd og gammen på Strømmen? Tja, hva vet jeg? Men setet fra Strømmen har i alle fall få ting å bemerke i negativ retning. Men noen er det jo. Hvor store eller viktige de er får du avgjøre selv. Her kommer de i alle fall: Du må ha en skreddersydd vugge eller riktig setepinne. Det er det slett ikke sikkert du har. Så hør med Otto før du monterer! Skinneløsningen har en knekk temmelig langt bak mot midten av setet sett forfra, noe som gjør at du kan få problemer med å montere setet i tilsvarende posisjon som ditt forrige sete – særlig hvis det står litt langt bak. Da må du ha mer bakoverbøy (eller setback, som det heter på utenlandsk) i setepinnen. Og så er det prisen. Otto tilbyr ikke billig komfort. Setet starter på 3990,- blanke, norske kroner. Og så kan man plusse på for all mulig og umulig skreddersøm man måtte ønske.

Konklusjon?
Jeg har ingen problemer med å utpeke Jaeger-Liteseat til den beste og mest pragmatiske oppgraderingen du kan gjøre på en sykkel hvis du vil ha komfort og lav vekt i en og samme fluesmekk! Særlig på konkurransemaskiner og sykler som sliter med å gi deg komfort på langturer er dette en kjærkommen oppgradering.

Men vær oppmerksom på at det kan medføre akutt vektpsykose for øvrige deler, bytte av setepinne for å kunne bruke setet og anorektisk lommebok in spe. Otto sitt Allrail-sete går dekkbredde, hjulkjøp, setepinnebytte og hva du nå enn måtte finne på av oppgraderinger for å øke komfort på sykkelen din en høy gang. Ganger to. Har du en hønnstiv aluminiumssykkel, og du sverger på at du ikke skal ha en karbondel i ditt eie i din levetid? Hold dine fingre, og ikke minst din ende, langt unna et Jaeger-Liteseat. Skulle du slumpe til å slenge deg ned på et er du solgt!

 

+Vanvittig komfortabelt
+Lett
+Norsk fra A-Å

÷ Dyrt