Er MPCC for tøff i sine krav til profesjonell sykling?

Daniel Hoelgaard (i midten) Foto: Sirotti

MPCC er kanskje for mange et ukjent begrep men organisasjonen er faktisk snart 12 år gammel. MPCC, eller Mouvement Pour un Cyclisme Credible som den faktisk heter, ble etablert for å sikre at sykkelsporten er en troverdig sport i global skala.

Formålet med MPCC-foreningen er å forsvare ideen om en ren sykkelsport basert på åpenhet og ansvarlighet av sine medlemmer. Kampen mot doping var kjernen i organisasjonen da den ble etablert i 2007. På det tidspunktet hadde doping herjet i sporten i mer enn 10 år og antidopingarbeidet var fortsatt i sin spede begynnelse.

Nå er det ikke alle profesjonelle lag som har trykket organisasjonen til sitt bryst og meldt seg inn.  Blant WorldTour lag er det bare 7 lag som er medlemmer, eller kun 38% av de 18 lagene. AG2R La Mondiale, Bora Hansgrohe, Team Dimension Data, EF Education First, Groupama FDJ, Lotto Soudal og Tem Sunweb er de eneste som har skrevet under på regelverket som MPCC krever. Storlag som blant annet Team Sky, Astana, UAE og Quick Step Floors, glimrer alle med sitt fravær. 

Da står det langt bedre til blant prokontinentale lag der hele 22 av 27 lag er medlemmer. I sykkelsportens 3.divisjon var det i 2018 registrert 175 lag, kun 10, eller 5% av dem er medlem. Team Groupama FDJ  sitt kontinentallag er forøvrig den siste tilveksten og meldte seg inn i desember i år.

Blant de norske kontinentallagene står Team Coop oppført som medlem. Totalt har godt over 300 ryttere i år også personlig meldt seg inn i organisasjonen, uavhengig om klubben har gjort det samme. Av norske proffryttere var Daniel Hoelgaard (bildet), Jon-Anders Bekken og Susanne Andersen medlem i 2018.

Nå er det ikke slik at lag som ikke skriver under, ikke støtter antidoping. Så enkelt er det ikke og det har vært noen eksempler de siste årene som kan fortelle litt om dette. Hovedproblemet har vært at MPCC, Wada og UCI ikke lever etter de samme regler eller prinsipper og dette er utvilsomt det største problemet man står overfor i kampen for å samle alle under samme paraply.

I 2016 ville MPCC til eksempel utestenge hele laget til Katusha fordi de hadde hatt to dopingtilfeller på under ett år. UCI sitt eget regelverk kunne også ført til utestengelse på dette grunnlaget, men i stedet lot de tvilen komme laget til gode da de mente at de ikke kunne lastes for at én rytter, italienske Luca Paolini, hadde et narkotikaproblem og ble tatt for kokainbruk under 2015 utgave av Tour de France. MPCC var imidlertid ikke enig og dermed meldte Katusha seg ut.

Det var også en annen sak i samme tour med Lars Boom som MPCC mente skulle stoppes fra å delta på grunn av for lave kortisolverdier. Hverken laget hans, Astana, UCI eller Tour de France arrangøren var enig, og Astana ble deretter kastet ut av organisasjonen. Det australske Orica-laget meldte seg også ut, dog med litt andre begrunnelser.

Disse episodene forklarer noe om hvorfor det er noen hull i medlemsmassen. Kollektiv avstraffelse er gjennom Geneve-konvensjonen blant annet forbudt utenfor idretten. Da blir det et problem når MPCC setter seg over slike regler, til tross for at de utvilsomt fortsatt spiller en viktig rolle for å holde sykkelsporten på det gode sporet den er inne på.

X