ISM – bra for genitaliene?

Snakker du med folk som ikke er syklister men som har prøvd sporten ”litt”, kanskje for å få en bekreftelse om dette er en form for trening de kan like og leve med, er det ét spesielt emne som alltid berøres. Smerter i setepartiet eller ”baken” på godt norsk. Det gjør rett og slett vondt å sitte på en sykkel når det skjer over mer enn 10 minutter. I hvert fall når du ikke er vant til det, og i hvert fall om du skulle ha noen kilo for mye. Da er det mye vekt som skal fordeles på et relativt beskjedent området – for lite mener mange.

Slik var det også for undertegnede da jeg i godt voksen alder måtte finne ”min form” for trening. Fotball – som tidligere var min lidenskap, var i min alder en ”livsfarlig” aktivitet der sjansen for ryggskader eller kneproblemer, var urovekkende store. Syklingen ble min redning, men selv i dag, ti-tolv år senere, sliter jeg fortsatt litt med tilværelsen på sykkelsetet. Dog plager det ikke så mye av man lar være, sykling er min nye lidenskap, men innimellom er det en del lidelser forbundet med det å tråkke seg frem på en tohjuling.

Seter og sittekomfort

Jeg har prøvd en del seter uten å finne noe som har vært direkte behagelig, følgelig har den eneste måten å leve med problemet, vært å reise seg titt og ofte for å la blodet få strømme fritt – både her og der. Det er ikke til å skjule at det finnes flere problemer tilknyttet det å ta lengre sykkelturer.

Jeg har syklet Trondheim-Oslo én gang, det var i 2007 og for min del var det også et par år for tidlig i forhold til det nivået jeg lå på den gang. Èn ting var regn og tidvis surt og kaldt vær, noe annet var problemene som kom gradvis med å sitte så mange timer på sykkelen som jeg gjorde. Det startet med et vondt kne allerede etter 100 km, det gjorde også at jeg faktisk var nødt til å sitte som støpt på setet stort sett resten av løpet. 440 kilometer, nesten uten å reise seg fra setet på grunn av knesmerter ble en opplevelse jeg ikke vil gjenta.

Saken i orden

Jeg var redd både for kne og de edlere deler, men det er utrolig hva man venner seg til når ønsket om å fullføre det man startet på er sterkt nok, og når man står uten følgebil og ikke har noe  annet valg…. I etterkant kom imidlertid problemene, betennelse i prostataen trolig på grunn av kulden, kombinert med at blodgjennomstrømningen var meget dårlig etter å ha sittet omtrent hele veien. Resultatet ble alvorlig nok til at jeg en stund også fryktet for mitt mannlige ego, men heldigvis etter et par måneder (!) var saken i orden for å si det slik.

Den endelige løsningen

Dette var altså bakteppet for min interesse for sykkelseter, og selv om jeg ikke har blitt fanatisk opptatt av dette, har jeg vært på leting etter den ”komplette løsningen”.

Da jeg tilfeldig kom over ISM-sadlene på nettet, ble jeg så interessert at dette så klart måtte testes. Produktet skulle være veldig annerledes enn andre, noe som for så vidt også bekreftes når man kikker på bilder. Dog har jeg sett noe som er i nærheten, og da kanskje beregnet for kvinnelige syklister.

ISM med gode referanser

ISM kan likevel vise til veldig gode referanser for brukere, og det var heldigvis ikke bare kvinnelige. Firmaet reklamerer med 40 utøvere på toppnivå som alle bruker ISM-setet. Spesielt innenfor triathlon er det mange som har latt seg begeistre, blant dem de amerikanske OL-utøverne, Laura Bennett, Sara Haskins og Andy Potts.

ISM-sadelen finnes hovedsakelig i tre versjoner, Road, Racing og Time Trial, men i alt er det 12 modeller i følge produsentens nettside, et par av disse er også ganske så langt fra det vi normalt forventer designmessig av et sykkelsete!

Setet som er testet er av typen ISM-Podium, som er det lengste med sine 270 mm. og 135 mm. bredde. Dette setet er beregnet for landeveissykling og finnes også i en mykere utgave, kalt Prologue.

Økt blodgjennomstrømming

Hva er det så som utmerker ISM-sadelen? I følge produsenten er det først og fremst å få øket blodgjennomstrømming som er den store forskjellen. Konstruksjonen skal også frigjøre trykket både på nerver og blodårer, og det høres da veldig lovende ut.

Det er nemlig ikke bare de edlere deler som er avhengig av blodgjennomstrømining for ikke å ta skade. Muskler med flatklemte blodårer høres ikke ut til å kunne fungere optimalt, ei heller nerver som ligger i klem av samme grunn. Om ISM-setet kunne gjøre noe med dette problemet, var også en av de tingene vi ønsket å finne ut av.

Vondt i baken = dårlige bein?

Selv har jeg hatt et problem med en lårmuskel i den høyre foten som har en tendens til å dovne veldig fort. Følelsen er å den samme som å få syre, men i følge min lege kunne dette også skrive seg fra nerver i ryggen.

Det som jeg imidlertid synes har vært påtakelig er at når setesmertene begynner å bli plagsomme, forsvinner også en del av kraften i tråkket generelt. Altså, vondt i baken har vært et tegn på at beina også begynner å bli merket av turen.

Tilfeldig at disse to tingene skjer samtidig?  Neppe, mye handler jo også om tidsfaktoren. Jo lengre tid på sykkelen, jo dårligere bein får man. Men, likevel, beinas tilstand har vært påtakelig sammenfallende med følelsen i baken!

Enkel montering

Spenningen var stor da jeg hentet setet på posten. Monteringen gikk greitt, det var et par ting som man måtte huske på. Det ene var å montere ISM-setet 2-3 cm lengre bak enn det du vanligvis brukte. I tillegg skulle det monteres vannrett og da ved å bruke den langsgående festekonstruksjonen under setet (som alle seter har), som målepunkt. Ikke måle oppe på selve setet altså. Her var det likevel rom for tilpasninger, man kunne  vippe setet en eller to grader den ene eller andre retningen, alt etter hva men følte var best.

Rulletest

Min treningsform om vinteren foregår i hovedsak på rulle. ”At du gidder”, sier mange, men jeg hadde den gang faktisk ingen problemer med å tilbringe 8-10 timer ukentlig i kjelleren på rulle i 4-5 måneder. Alternativet er ikke fristende med det klimaet vi har på våre kanter og som krever både mer planlegging, tid og ”styr” med påkledning og vask av mye utstyr. Derfor er min test av ISM-setet kun gjort fra rullen, men det skulle ikke bety noe – jeg har godt sammenligningsgrunnlag fra denne type trening.

Førsteinntrykket

Jeg hadde gledet meg til å sette meg ”nedpå” den aller første gangen. Da jeg gjorde det, ble opplevelsen veldig merkelig. Jo, dette var da noe helt annerledes. Kikket jeg ned så jeg ingenting til setet mellom beina….det virket høyst merkelig og jeg tenkte at dette kan da ikke være riktig. Men, det er det, man skal sitte så langt fremme på setet at det er 3-5 cm ”ledig” plass bak.

Tvilen kom

Den første treningen bestod av 1 times rolig økt, etter intervall dagen før var det tid for restitusjon. Like greitt å starte slik tenkte jeg. Den umiddelbare følelsen var at setet var hardt….litt forunderlig, siden stoppingen virket lik de fleste andre jeg har prøvd. Var det faktum at jeg satt for høyt det som ga denne følelsen? ISM-setet bygger nemlig rundt 1 cm mer i høyden enn normale seter, og derfor bør man senke setepinnen med tilsvarende for ISM-setet. Jeg gjorde ikke det, men endret dette til neste testøkt. Produsenten opplyste for øvrig at Podium-modellen som jeg testet, var noe hardere enn Prologue – men var ellers fullstendig lik i utformingen.

Den relativt harde kontakten med setet, gjorde at tvilen meldte seg umiddelbart, men jeg lot min skepsis komme ”tiltalte” til gode i første omgang i alle fall. Usikkerheten kom seg også fra at jeg allerede etter få minutter kunne føle at setet – som er noe bredere fremme enn andre mange typer, gnisset mot innsiden av låret. Dette kunne da ikke gå bra, for setet gikk på en måte litt inn i muskelen helt øverst på innsiden av låret?

Jeg ventet på at det skulle begynne å bli ømt, men ventet forgjeves. Du kjenner kontakten, men det var ikke verre enn at det trolig går seg til etter hvert. Kontakten er dessuten også mer tydelig dersom du ikke sitter langt nok fremme. Den harde følelsen av setet ga seg også jo lenger jeg satt og tråkket – slik det ofte føles…en stund. På slutten av treningsøkten kom likevel den vanlige snikende følelsen av at nå var grensen nær for å pådra seg de vanlige sittesmertene, eller skal vi si ubehaget, for smerter er å ta veldig hardt i.

Bra for genitalene?

Debuten gikk altså ikke helt smertefritt, nummenheten i baken var på begynnerstadiet, men én time er uansett for lite å ha noe bestemt mening om dette var et problem.

Da var det annerledes med genitalene,  nummenheten som lett kan føles nedentil – også med så lite som én time på et sykkelsete, kom aldri. Var det konstruksjonen med den delte setefronten som gjorde utslaget?  Tja, mulig! Det er nok også vanskelig å være bombesikker etter den første timen. En lengre økt ville nok avklare mye mer!

Ny oppdagelse

Før det skulle imidlertid en økt med styrketråkk pluss en ny rolig økt gjenomføres. Jeg kan med en gang avsløre at det ikke skjedde nye oppdagelser….i første omgang. Fortsatt veldig uvant hardt i starten, og fortsatt en litt gnagende tvil om kvalitetene. Dog er jeg på vei til å tro at man virkelig kan ha en gevinst i forhold til ”underlivet”.

Dernest oppdaget jeg også en annen fordel som trolig kan forklare hvorfor det er så mange triathlon-utøvere som bruker ISM-setet. Setekonstruksjonen er i hovedsak beregnet for tempo, og triathlon-utøvere får som kjent lov å kjøre med tempostyre. Men, det er ikke bare komforten for tempostillingen som ISM-setet ført og fremst er laget for.

I min alder er det nemlig ikke bare bare å legge seg i bukken og tråkke. Jeg har faktisk aldri likt det, virker ikke komfortabelt, trykket kommer annerledes på lårmusklene og alt er liksom ”feil”. Hittil har jeg skyldt på manglende mykhet i kroppen, noen kilo for mye og det faktum at jeg bare er en ivirig trimmer som ikke har behov for å trene på å ligge langflat for å minske luftmotstanden.

Vel, det måtte selvsagt testes hvordan ISM-sadelen føltes i bukken, og her kom altså den store overraskelsen – som egentlig er litt logisk. Ubehaget med å ligge så lavt var nesten borte, kjørestilingen virket nesten helt naturlig, og jeg undret meg på hvordan dette kunne ha seg? 

Tilter forover

Svaret TROR jeg ligger i at ISM-setet tillater at hofte og seteparti også tilter helt naturlig noen cm forover når du bøyer deg for å komme ned i bukken. I tillegg ”mangler” setetuppen som normalt føles mer og mer ”i veien” jo lavere du sitter, og dette gjøre at det ikke er noe som hindrer deg i å senke overkroppen.

En annen gevinst jeg merket var også at den sittesmerten jeg hadde kjent, ble mindre påtrengende. Grunnen er  nok at vekten ble fordelt annerledes. Sitter man i vanlig tur-stil, føles trykket av egen vekt ganske tydelig, nærmest helt inn til bekkenbeinet. Ved å gå ned i bukken – eller tempostilling, lettet mye av trykket der.

Konklusjon

ISM-setet er konstruert for å kjøre tempo, men testen viser at det også er andre gevinster å hente. Setekonstruksjonen med delt tupp, gir bedre blodgjennomstrømming til de edle deler, dog må det gjennomføres en betydelig lengre tur før man kan slå fast dette 100 prosent. Om det har en positiv effekt på beina også, har jeg ingen preferanser på etter denne testen, til det har testene  trolig vært for korte (maks 1 ½ time hver gang, totalt 5 økter).

Setet gjør det også betydelig mer behagelig for tursyklister eller andre som ikke er like myke som 20-åringer, å ligge i bukken. Det ser også ut til å ha en ekstra gevinst ved at trykket fordeler seg annerledes og gir mindre sittesmerter i en slik posisjon. Dermed kan man altså avlaste uten å måtte reise seg til enhver tid.

ISM-setet trenger helt klart en tilvenningsperiode, følelsen er ikke umiddelbar god, men gir man setet ”en sjanse” over litt tid, vil du oppdage de fordelene som ligger der. De vanlige sittesmertene er ikke eliminert med denne konstruksjonen, men ubehaget var heller ikke verre enn det andre seter har gitt. Dog skulle jeg ha likt å prøvd Prologue-modellen som skal være litt mykere i stoppen.

Designet på ISM-setet er snålt, og vil kanskje ikke akkurat treffe de mer forfengelige syklistene. Det ser litt rart ut, det kan innrømmes, men hvem bryr seg hvis sykkelturen blir mer behagelig og man kan krype ned i bukken og kjenne blodet bruse, ikke bare i hodet men i baken også!

Til slutt, kan setet anbefales? Ja mener jeg, det har vært interessant å teste og for min del ga det noen aha-opplevelser. Jeg skulle ønsket å teste det ute på landeveiene også, men det får vi komme tilbake til ved en senere anledning!

Hentet fra et blogginlegg, skrevet i 2014 

X