OBS! Gjøres det godt nok forarbeid for sikkerheten til ryttere i konkurranser?

Gårsdagens tragiske dødsulykke i Belgia der 19 år gamle Stef Loos i konkurransesammenheng mistet livet etter et sammenstøt med en varebil, setter tankene på ny i sving om sikkerheten til syklister, enten det dreier seg i forbindelse med trening eller i konkurranse.

Det blir også spesielt sterkt når man kjenner de norske rytterne som var en hårspredd fra å bli meid ned av bilen som var involvert i ulykken. Det kunne rammet hvem som helst, kun tilfeldigheter avgjorde om man er på feil sted til feil tidspunkt.

Det er ikke mange dagene siden sist temaet var oppe i forbindelse med en lagtempo i Tirreno-Adriatico der en publikummer sprang over veien og ble påkjørt av Bora-Hansgrohe ryttere i høy fart. Den type situasjoner finnes det uendelig mange av i hvert eneste sykkelritt som arrangeres. Det er ren og skjær flaks som gjør at det som regel går bra. Tilskuere har også dårlig innsikt i hvor fort det faktisk kjøres og hvor lett det er å bli overrumplet i et øyeblikks ukonsentrasjon eller andre forstyrrende elementer i en hektisk sykkelløype.

Gjøres det godt nok forarbeid?

Ulykken i går setter også et skarpt lys på om sikkerheten er god nok. Mye kan tyde på at den ikke er det men det spørs om man noen gang kan gjøre et sykkelritt helt risikofritt. Likevel er det lett å spekulere i om gårsdagens dødsulykke skyldes en arrangør som ikke hadde nok erfaring. Det var bare den 2.utgaven av dette rittet og kanskje har ikke arrangøren gjort gode nok besiktelser i forkant. Dette blir bare spekulasjoner, men med et friskt minne i tankene fra fjorårets siste Norgescup i Spikkestad der rittet ble stanset etter én runde pga meget dårlig sikkerhet, er sannsynligheten selvsagt til stedet for at det ikke er gjort god nok jobb i forkant i det belgiske rittet heller.

Skandalen i fjorårets Norgescup

Hvordan arrangøren av NCup-runden på Spikkestad kunne slippe rytterne ut på en sterkt traffikert vei med tunge kjøretøy i motgående felt, var en gåte. Det vitner om totalt mangel på innsikt. Hvordan vakt- og løypeplan kunne bli godkjent, var et stort og ubesvart spørsmål i etterkant. Heldigvis var det den gang rytterne selv som ga beskjed om at dette var uforsvarlig og sørget for at det hele ble stanset før det gikk galt.

Følgebiler også en risikofaktor

Så kan vi gjerne ta noen ord om følgebilene også når vi snakker om sikkerhet i sykkelritt. Det blir sagt at rytterne må følge trafikkregler underveis, men det skulle selvsagt også gjelde for følgebilene. I praksis gjøres det mange underlige ting også der. Bilførere blir overtent og foretar mye rart for å gi assistanse raskt nok, «bare» for en punktering til eksempel.

Men, skal man holde farten til rytterne MÅ det nesten kjøres uansvarlig fort. Sykkelnytt var selv med på en hasardiøs ferd i Kongsvingertraktene i 2010 der seks følgebiler kjørte inn i hverandre. Vår bil var nummer syv og kom så vidt klar. Ut av bilene ravet det sjokkerte mennesker, støvet stod fra airbag’er som var løst ut og panser var brukket opp i møtet med forankjørende bil. Den gang ble det sagt at det var en «hissig» rittleder som på radio insisterte på at biler ikke måtte lage luker. Når dette er sagt, må det også legges til at det er en vanskelig sak å forholde seg til. Skal man henge med rytterne, vil det gå fort, uansvarlig fort. Men, det må gå an å vurdere ting forløpende. Senest i gårsdagens ritt som fikk et tragisk dødsfall, så vi følgebiler ta innersvingen i en 90 graders sving – uten sikt inne i tettbebygget område. Hadde noen tilfeldigvis beveget seg ut i gaten like i forkant, hadde man hatt en ulykke med personskade også der.

Pårørende er livredde

Som pårørende og foreldre til syklister vet vi at det er mange som er livredd for alle faremomentene i et sykkelritt. Det er for mange tilfeldigheter som avgjør om det skjer en ulykke eller ikke. Når man også vet hvor utrolig små marginer syklister utøver sin sport under og hvor lite beskyttelse de har, gjør ikke dette saken noe bedre. Man vet at sjansen for velt, krasj og utforkjøringer er veldig stor når man ser en sesong under ett.

Nulltoleranse for dårlige forberedelser

Derfor MÅ arrangører virkelig gå gjennom løyper og planer med sine sterkeste briller. Det må være lav toleranse når det gjelder risiko i løyper, og absolutt nulltoleranse for å være unøyaktig eller dårlig forberedt. Sjansen for at det likevel kan skje uhell og ulykker er mer enn nok til stedet. Vi er litt bekymret for at det kan oppstå stygge episoder kommende sesong også hjemme i Norge. Vi har fulgt sykkelsporten tett i over ti år og sett litt for mye det man kan kalle for «galskap» der flaks eller uflaks avgjør utfallet av episoder som oppstår. Det er bare mennesker som står bak og lager sykkelritt og alle kan gjøre feil. Det gjelder «bare» å eliminere bort så mye som mulig!

X