Tøff smell for Bora-Hansgrohe da tilskuer forvillet seg ut i løypen

Foto: Sirotti

Store utslag på den første etappen i årets Tirreno-Adriatico og publikummer sørget for krasj for Bora-Hansgrohe.

Gårsdagens innledende lagtempo i Tirreno-Adriatico ga store utslag for dem som tenker sammenlagt. Mitchelton-Scott med tempohesten Luke Durbridge på laget vant 7 sekunder foran Jumbo-Visma med en annen tempohest på laget, Tony Martin. Men, kanskje viktigere i i sammendraget var at Primoz Roglic også skaffet seg sekunder, etter hvert ganske mange av dem også i forhold til andre som drømmer om suksess i løpet mot Adriaterhavet.

Geraint Thomas tapte 47 sekunder, Tim Wellens 54, Thibault Pinot nesten minuttet og 2016-vinneren, Greg Van Avermaet måtte se CCC team-laget slått med 1:13 til det australske vinnerlaget. Like «ille» gikk det for Jakob Fuglsang og hans Astana som også var 1:13 minuter bak, et tidstap som kan bli en lei nøtt å knekke med tanke på Adam Yates, Primoz Roglic og Tom Dumoulin som alle sikret seg et verdifullt forsprang.

Mest uheldig i går var utvilsomt Bora-Hansgrohe som opplevde alles skrekk når de i en fart på 55 km/t krasjet inn i en tilskuer som forsøkte å krysse veien. Både Rafal Majka og Oscar Gatto gikk ned, verst gikk det ut over førstnevnte som fikk en kraftig smell i sammenstøtet. Kollisjonen skjedde noen få kilometer ut i etappen og ødela selvsagt for et bedre resultat etter å ha kommet nesten 2 minutter bak vinneren. Majka fullførte etappen, men skal gjennomgå flere undersøkelser, skriver Cyclingnews.

Risikosport også for publikum…

Tilfellet i går er på ingen måte enestående og at det ikke skjer oftere, er nesten utrolig. Det er umulig å ha kontroll langs en løype i sykkelritt. Selv om det absolutt burde vært mer vakthold spesielt innenfor tettbebygd og i byer, så krever det alt for mye å sikre løypene.

Alle som har vært på sykkelritt har opplevd hvor vanskelig det kan være å ha full oversikt til enhver tid. Å krysse en gate er nærmest en risikosport, og spesielt farlig blir det i for eksempel belgiske kermesseritt eller i andre gateritt der rytterne kjører i rundløyper. Det er fort gjort å glemme seg når feltet etter hvert begynner å sprekke opp og det danner seg grupper. Så også for tempo eller lagtempo der lag og ryttere naturlig nok kommer enkeltvis.

Men, hva skal man egentlig gjøre? Skal sikkerheten være hundre prosent, så blir det ikke noen andre ritt tilgjengelig enn i de store mesterskapene. Det sier seg selv av det er det rene selvmord for sporten og vil aldri skje. Dermed må både ryttere og publikum være obs på at sykkelritt er risikobasert på flere måter. Og så må ikke minst publikum innse at det ikke er like enkelt for sykkelryttere å vike unna i høy fart og med helt annet fokus enn å se etter forvirrede publikummere. Mange vet ikke engang hva som foregår i byen deres og da er det lett å forstå at ting kan gå galt.

Resultater lagtempo Tirreno-Adriatico:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

X